Langt inne, djupt i
Helvettes-Grunn
I holar en hall av ormer
Kveiler grunnen sin høye bunn
Ked glimt av glidende dråper
Et blåskimmer lyser som halvt i blund

Det slever og sikler og renner og drypper
Der rundt krekene skumrer
Det hvisker i svarte kryp
Det gjeng i geisping i hulene
Der lyngormen sover med sin spor i Glyp

"Du store gamle i Gnavhòl"
Med haugkall nær mælet skinner
"Du våkner og mumler ditt gamle mål"
Det må ikke gå av minnet
Når gutten kvader bare rask og ral

Her inne i luneste Myrkekraa
Sitter de gamle i tidene lange
Som djevelen han er å sjå

Du store gamle Gnavhòl

Da drar det opp som klokke til slag
Mens halsen skrukner og skurrer
Det gnikker og gnager som borr og sag
Og mel som i katt og knurre
Når gamle-målet løsner i lange drag
Du store gamle i Gnavhòl
Du store gamle Gnavhòl

Her inne i luneste Myrkekraa
Sitter de gamle i tidene lange
Som djevelen han er å sjå
Mens lemmene vrir og vrenger
Mens under jorden gror Steinrot og Mosegraa