Tracks

01. Fall of Man
02. Transcendental Journey
03. Attergangar
04. Når Enden er God



01. Fall of Man

Silence
A heaven scorched,
eradicates all light.
The earth swept in shadows.

The universe evolves
and centuries of knowledge are erased
No souls are left to blame

Remnants
our legacy is lost
and existence
has faded to oblivion

The cycle is completed
The world is laid to rest
A sombre and peaceful, dying place

A dream of eternity, but all I see is death
A dream of prosperity, but all I see fall of man.

A dream of eternity, but all I see is death
A dream of prosperity, but all I see fall of man.

Fragments of wisdom captured
through an endless journey.
The key to life and extinction.
Intrusion from dimensions unknown.

Left is the emptiness
and memories of life
Swept in the cleansing flames
of man's damnation

Brent er det som ein gong var.
Brent er tid og minner.


02. Transcendental Journey

In between the shadows
dormant in the cold
lies hatred everafter
just waiting to unfold

Drifting void
all dignity bereft
empathy dead
all the dark cravings are surpressed
thoughts
of retribution
instincts concealed
charred remains of decay forlorn

Filled to the point
of agony and pain
a submissive mind
by hatred gone insane

Feel the spirit of the darkened soul
black as midnight on a moonless night
Feel the rebirth of the animal
wise men guided by the moral light
Feel the power of the anger freed
now unleashed through a primal scream
Feel the pain from these jagged teeth
the embodiment of a violent dream

Transcendental journey
of bestial devestation

Transcendental journey of the damned


03. Attergangar

Ut i skogen ligg eit lik
I mørkret ligg
mi byrde og mitt svik
Mitt svik, i evig mørke

Framsyn om vanry, framsyn om skam
Eg bar deg ut, mitt kjære barn
Mitt kjære barn, fødd i dølgsmål

Sviken, ofra, drepen, ikkje fekk eg leva
For all tid fanga i skuggane si famn
Aldri fekk eg læra, aldri fekk eg elska
Alt vart teke frå meg, men hat og harme voks
Lys og håp svunne og skjebna forsegla
Eit liv blant dei daue med uro i sjela.
Ord om det som hende, ord om hemnens time
Vinden spreier soga mi til fjern og nær

Opp frå grava eg meg tvang
Drive av tankar om hemn
Frå jord har eg kome og til jord skal du bli
Utburden har vakna til liv.

Lenge har eg leita etter ho som gav meg liv
Ei bør på ryggen til vandrarar forbi.
No er ferda over eg ser deg i det fjerne
Tida er inne, ein mordar myrdast skal.

Eg angrar bittert på mitt val
Eg ville aldri gje deg smerte.
I mine draumar eg ser at du kjem
For å skjenke meg mi straff
… som eg attrår.


04. Når Enden er God

Falne lauv på marka ligg
vitnar om at alt tek slutt
Ei ending ventar kvar av oss
og ingen vert slept fri.
Vert slept fri

Ein veg i lidingskuggen snor
under himmelkvelven gøymd
Framleis vitrar sjela vekk
Med ei sanning ventar svar

I eit mørke endelaust
endelaust men ikkje evig.
Innestengd i svarte tankar
tankar sleppe ikkje tak.

Livet varer lenge
men gleda den vert drepen
Dødsfrykt tek deg halsen om
Og sløkkjer gnisten ut